I både forelesninger og øvinger har vi oppgaver og aktiviteter som legger opp til refleksjon over egen læring. Dette er en form for læringsatferd som det krever liten innsats å komme i gang med, men som forskning viser at man kan få mye igjen for.

Selv begrenset tid brukt på skriftlig refleksjon kan føre til signifikant bedre læring1.

Det kan være lurt å ha et fast sted der du skriver ned refleksjoner spesifikt for dette emnet, enten en egen «refleksjonsdagbok», eller som en del av notatene dine mer generelt.

Du kan da også danne deg en god oversikt over hvilke ting du må jobbe med, og du vil ha svært nyttige notater til eksamenslesningen!

Om du skriver svar på refleksjonsoppgavene i dagboka, så kan du kopiere dem over i svarfeltet.

Du trenger ikke være noen ekspert på refleksjon for å få utbytte av disse aktivitetene. Gjør et forsøk, og se hva du får ut av det. Skriv noen setninger eller stikkord om hva du tenker og opplever underveis: Hva du forstår og hva som forvirrer deg, og lignende.

Noen spørsmål

Noen generelle spørsmål du kan bruke for å komme igang med refleksjon rundt arbeidet med et problem eller en oppgave:

  1. Hva er problemet?
  2. Hvordan tenkte du for å løse problemet?
  3. Hva fikk du til og hva fikk du ikke til?
  4. Hvilken innsikt har du fått av å jobbe med problemet?
  5. Hvordan kunne du ha angrepet problemet annerledes?
  6. Hvis du står overfor et lignende problem, hvordan vil du gå frem?

Spørsmålene er en tilpasset utgave av Gibbs’ reflective cycle, som beskrevet av McMillan og Weyers i How to Improve Your Critical Thinking and Reflective Skills (2013).

Du trenger naturligvis ikke følge dette som en oppskrift, men prøv gjerne å skrive noe om hva du forsto og ikke, hva nytt du har lært, og hva du vil gjøre neste gang du står overfor et lignende problem.

En forenklet liste kan for eksempel være:

  • Hvordan gikk du frem?
  • Hvordan fungerte det?
  • Hva tar du med deg videre?

Det andre punktet handler om fremgangsmåter og ideer som fungerte eller ikke, men også ting du glemte eller sammenhenger du ikke så. Det siste punktet gjelder ny innsikt og nye strategier, men også ting du fortsatt ikke forstår og som du vil se nærmere på.

Tilpass gjerne punktene og lag din egen liste!

Se også problemløsningsguiden for en spesifikk problemløsningsstrategi, som kan være relevant for flere av punktene over.

Universitetet i Edinburgh har svært gode ressurser om du ønsker lære mer om refleksjon.

Oppgaver i forelesningene

I forelesningene går vi av og til igjennom oppgaver der dere diskuterer med hverandre og meg, og her avslutter vi med ca. et minutts skriftlig refleksjon. Det kan kanskje oppleves som i overkant knapt med tid, men er basert på en ganske veletablert praksis.

Du trenger ikke skrive mye. Tanken er å sette igang en refleksjonsprosess som en avrunding på arbeidet med oppgaven, og å gi dere litt trening i skriftlig refleksjon. I refleksjonsoppgavene i øvingene kan du godt skrive mer utførlig, men her må det holdes kort. Det holder med noen stikkord om hva du har av ny innsikt, eller ting du ikke forstår, for eksempel. Det handler om å reflektere over egen forståelse og læring og trenger ikke være en analyse av oppgaven eller løsningen.

Oppgavene legges ut, med løsning, som tillegg sammen med lysarkene, så du trenger ikke ta notater om hva den går ut på som en del av den skriftlige refleksjonen.



  1. Se for eksempel boka Reflection: Turning Experience into Learning av Boud, Keogh og Walker, eller de kanskje mer lettleste artiklene Learning from experience through reflection av Daudelin (mer generelt), Learning through reflection av Wain (innen et annet fagfelt) eller Supporting reflection in introductory computer science av Fekete mfl. (spesifikt innen datateknologi). ↩